Søvnbehandling-compliance

Konsekvenser av manglende compliance

CPAP-behandling er dokumentert å være effektiv, men etterlevelse av behandling kan være utfordrende. Mangel på compliance er kjent for å være nøkkelfaktoren som betydelig går ut over de potensielle fordelene med behandling. Inntil nylig har det vært uklart hvor mange timer CPAP-bruk som kreves for å få fordeler. I økende grad viser forskning at mens noe CPAP-bruk er bedre enn ingen, er de største forbedringene forbundet med det største antallet timer bruk.

Det finnes lite litteratur om dødelige og ikke-dødelige hjerte- og karhendelser. Aktuell kunnskap angir imidlertid at så lite som 1 time CPAP-bruk kan gi bedrede resultater, med betydelig forbedring ved bruk i over 4 eller 6 timer.1

Reduksjoner i blodtrykk er studert mer hyppig og litteratur fra 6 studier konkluderer at pasienter må bruke CPAP i minst 4 timer per natt for å utvise forbedringer, mens mer bruk enn fem og en halv time fører til mer markante nedganger i blodtrykket.2-6

Overdreven søvnighet på dagtid synes å bli forbedret med så lite som 2,5 time per natt, og flere studier viser et lineært dose-respons-forhold hvor høyere CPAP-bruk fører til større forbedringer7-10. Studier viser at kognitive funksjoner inkludert hukommelse, funksjonelle resultater for søvnighet og høyere funksjoner kan kreve minst 6 timer bruk per natt før det sees forbedringer.11,12

Teknikker for forbedret compliance

CPAP-bruk kan nøyaktig fastslås med data lagret på CPAP-apparatet.13 Hvis behandlingsetterlevelse hos pasienten er dårlig, kan følgende teknikker brukes for forbedret compliance:

  • Økt opplæring av pasientene om søvnapné og CPAP-behandling gjennom bruk av trykt materiell, videoer, nettsteder og diskusjoner. 14
  • Bruk av positive pasientstøttegrupper, vennesystemer og sikring av støtte fra ektefelle.15
  • Økt støtte fra behandlingssted, herunder mer tid ansikt til ansikt med lege og sykepleier, telefonsamtaler og oppfølgingskontroller.15,16,17,18
  • Bruk av teleovervåkningstjenester for ekstern overvåkning av pasientene kan brukes til å identifisere og sette inn tiltak for pasienter som ikke etterlever behandlingen.18
  • Psykologiske tiltak som kognitiv atferdsbehandling og avslappingsbehandling kan bidra til at pasienter blir kvitt engstelse med bruken av maske.15
  • Forbedring av maskekomfort og reduksjon av maskeobstruksjon gjennom prøving av forskjellige masketyper og -størrelser.
  • Løsning av problemer med bivirkninger fra utstyret. Vanlige klager inkluderer tørrhet i nese og munn, nesesymptomer og manglende toleranse av høye trykk. Disse kan ofte løses ved å tilføre oppvarmet fukting for systemet, bruk av automatisk justerende apparater (AutoSet) for å holde mediantrykkene lavere eller tilføring av EPR for å redusere trykket ved hver utånding.
  • ResMed tilbyr søvnbehandlingsapparater som kombinerer en rekke ytterligere funksjoner som støtter bedre PAP-bruk, herunder et smart fuktingssystem med oppvarmet slange, spesialtilpassede algoritmer og redusert støy.

Referanser

  • 01

    Campos-Rodriguez F, Pena-Grinan N, Reyes-Nunez N, et al. Mortality in obstructive sleep apnea-hypopnea patients treated with positive airway pressure. Chest 2005;128:624-33.

  • 02

    Barbe F, Duran-Cantolla J, Sanchez-de-la-Torre M, et al. Effect of continuous positive airway pressure on the incidence of hypertension and cardiovascular events in nonsleepy patients with obstructive sleep apnea: a randomized controlled trial. JAMA 2012;307:2161-8.

  • 03

    Montesi SB, Edwards BA, Malhotra A, Bakker JP. The effect of continuous positive airway pressure treatment on blood pressure: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Journal of clinical sleep medicine : JCSM : official publication of the American Academy of Sleep Medicine 2012;8:587-96.

  • 04

    Duran-Cantolla J, Aizpuru F, Montserrat JM, et al. Continuous positive airway pressure as treatment for systemic hypertension in people with obstructive sleep apnoea: randomised controlled trial. BMJ 2010;341:c5991.

  • 05

    Marin JM, Agusti A, Villar I, et al. Association between treated and untreated obstructive sleep apnea and risk of hypertension. JAMA 2012;307:2169-76.

  • 06

    Barbe F, Duran-Cantolla J, Capote F, et al. Long-term effect of continuous positive airway pressure in hypertensive patients with sleep apnea. American journal of respiratory and critical care medicine 2010;181:718-26.

  • 07

    Barnes M, Houston D, Worsnop CJ, et al. A randomized controlled trial of continuous positive airway pressure in mild obstructive sleep apnea. American journal of respiratory and critical care medicine 2002;165:773-80.

  • 08

    Stradling JR, Davies RJ. Is more NCPAP better? Sleep 2000;23 Suppl 4:S150-3.

  • 09

    Engleman HM, Kingshott RN, Wraith PK, Mackay TW, Deary IJ, Douglas NJ. Randomized placebo-controlled crossover trial of continuous positive airway pressure for mild sleep Apnea/Hypopnea syndrome. American journal of respiratory and critical care medicine 1999;159:461-7.

  • 10

    Antic NA, Catcheside P, Buchan C, et al. The effect of CPAP in normalizing daytime sleepiness, quality of life, and neurocognitive function in patients with moderate to severe OSA. Sleep 2011;34:111-9.

  • 11

    Weaver TE, Maislin G, Dinges DF, et al. Relationship between hours of CPAP use and achieving normal levels of sleepiness and daily functioning. Sleep 2007;30:711-9.

  • 12

    Zimmerman ME, Arnedt JT, Stanchina M, Millman RP, Aloia MS. Normalization of memory performance and positive airway pressure adherence in memory-impaired patients with obstructive sleep apnea. Chest 2006;130:1772-8.

  • 13

    Schwab RJ, Badr SM, Epstein LJ, et al. An Official American Thoracic Society Statement: Continuous Positive Airway Pressure Adherence Tracking Systems. The Optimal Monitoring Strategies and Outcome Measures in Adults. American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine 2013;188:613-20.

  • 14

    Chervin RD, Theut S, Bassetti C, Aldrich MS. Compliance with nasal CPAP can be improved by simple interventions. Sleep 1997;20:284-9.

  • 15

    Smith I, Nadig V, Lasserson TJ. Educational, supportive and behavioural interventions to improve usage of continuous positive airway pressure machines for adults with obstructive sleep apnoea. Cochrane Database Syst Rev 2009:CD007736.

  • 16

    Hoy CJ, Vennelle M, Kingshott RN, Engleman HM, Douglas NJ. Can intensive support improve continuous positive airway pressure use in patients with the sleep apnea/hypopnea syndrome? American journal of respiratory and critical care medicine 1999;159:1096-100.

  • 17

    Lewis KE, Bartle IE, Watkins AJ, Seale L, Ebden P. Simple interventions improve re-attendance when treating the sleep apnoea syndrome. Sleep Med 2006;7:241-7.

  • 18

    Coma-Del-Corral MJ, Alonso-Alvarez ML, Allende M, et al. Reliability of telemedicine in the diagnosis and treatment of sleep apnea syndrome. Telemedicine journal and e-health : the official journal of the American Telemedicine Association 2013;19:7-12.

Flere artikler

Søvnapnéskinner brukes ofte som en alternativ behandling for obstruktiv søvnapné (OSA). Lær om ...

Endringer i søvnfasen, vekt, kroppsstilling og andre faktorer kan endre luftveistrykket for en ...