Risikoer og symptomer søvnapné | ResMed Norge

Symptomer og risikoer for søvnapné

Søvnapné er en alvorlig søvnlidelse som kan øke risikoen for å utvikle andre kroniske og livstruende tilstander. Den gode nyheten er at søvnapné kan behandles. Første skritt mot å forbedre helsen er å finne ut om du er i faresonen.

Hva er tegn og symptomer på søvnapné?

Obstruktiv søvnapné kan påvirke mennesker på forskjellige måter. Kanskje dine kjære forteller deg at du snorker høyt eller lager gispende eller kvelende lyder i søvne. Eller kanskje du er påvirket av noen av de mindre kjente tegnene og symptomene, for eksempel:

  • Utmattelse
  • Dårlig hukommelse
  • Hodepine på morgenen
  • Unormal søvnighet på dagtid
  • Føler du deg deprimert eller nedfor1
  • Nattesvette2
  • Vektøkning3
  • Seksuell dysfunksjon og/eller nedsatt sekslyst4
  • Hyppig vannlating om nattent5

hva-er-tegnene-og-symptomene-på-søvnapné-1

Hvis noen av disse høres kjent ut, hvorfor ikke bruke noen minutter på å ta en enkel nettbasert søvnvurdering? Den vil fortelle deg om du sannsynligvis har søvnapné og kan starte deg på en reise mot sunnere søvn og bedre livskvalitet.

Helserisikoer ved ubehandlet søvnapné

Kliniske studier viser at personer med ubehandlet søvnapné har en høyere risiko for å få alvorlige helseproblemer:

Høyt blodtrykk

Så mange som 1 av 3 personer med høyt blodtrykk har også søvnapné.

43 % av alle med mild søvnapné og 69 % av alle med alvorlig søvnapné har høyt blodtrykk.6

Hjertesykdom

Søvnapné kan gi deg høyere risiko for hjertesykdom og slag.

Opptil 76 % av alle med stabil hjertesvikt har også søvnapné.7

Type 2-diabetes

Nesten 1 av 2 personer med type 2-diabetes har også søvnapné.8

Studier viser at søvnapné kan påvirke kroppens evne til å bruke glukose og insulin.

Hypertensjon

Søvnapné er sterkt forbundet med hypertensjon, uansett andre risikofaktorer.

83 % av alle med legemiddelresistent hypertensjon har også søvnapné.9

Slag

Flere studier har vist at personer med søvnapné har en høyere risiko for slag. 10

Blant personer som nylig ble rammet av slag, hadde mellom 44% og 77% søvnapné.11

Fedme/overvekt

Den økte energien fra å behandle søvnapné kan bidra til at du har mer energi til fysisk aktivitet, noe som kan føre til vekttap.

77 % av overvektige personer har også søvnapné.12

Søvnapné øker risikoen for ulykker med motorkjøretøy

Visste du at personer med søvnapné har opptil 5 ganger større sannsynlighet for å havne i trafikkulykker enn personer med normal søvn?13

En studie utført av Universitetet i Gøteborg fant at obstruktiv søvnapné er knyttet til en økt risiko for ulykker med motorkjøretøy.13,14 Men når søvnapné behandles med effektiv CPAP-behandling, reduseres risikoen.

søvnapné-og-ulykker

Hvem er i faresonen for søvnapné?

Søvnapné kan ramme hvem som helst, også barn. Hvis du har obstruktiv søvnapné, er du definitivt ikke alene.

Ifølge den siste vitenskapelige forskningen15er mer enn 936 millioner mennesker over hele verden rammet.

Dette oppsiktsvekkende høye tallet, som ble publisert i verdens ledende tidsskrift for respirasjonshelse, er nesten ti ganger større enn Verdens helseorganisasjons estimat i 2007 på over 100 millioner. Det er anslått at mer enn 80 % av de rammede ikke er diagnostisert6,16,17 og følgelig ikke mottar potensielt livsendrende behandling.

Det er også en rekke vesentlige kjønnsrelaterte forskjeller i symptomer, diagnose, konsekvenser og behandling av OSA.

Du har større sannsynlighet for å utvikle søvnapné hvis du  

  • er overvektig, særlig hvis du har stor halsomkrets18
  • er eldre19 er en mann eller en kvinne etter overgangsalderen20
  • tar beroligende midler, f.eks. sovetabletter21
  • røyker eller drikker alkohol om kvelden22,23
  • er nært beslektet med personer søvnapné i familien24
  • har tett nese eller visse fysiske egenskaper, f.eks. innsnevrede luftveier eller stor tunge25

 

Referanser

  1. Osman, Amal M., et al. Obstructive Sleep Apnea: Current Perspectives. Nature and Science of Sleep, 2018. 10: 21–34.
  2. Arnardottir Erna. S, et al. Nocturnal sweating—a common symptom of obstructive sleep apnoea: the Icelandic sleep apnoea cohort. BMJ Open, 2013.
  3. Lyytikainen P, et al. Sleep problems and major weight gain: a follow-up study. International Journal of Obesity, 2011. 35,109–114.
  1. Cho, Wook J., and Jeanne F. Duffy. Sleep, Sleep Disorders, and Sexual Dysfunction. World J Mens Health, 37(3): 261–275.
  2. [1] Ben Mansour, Amani, et al. Prevalence of nocturia in obstructive sleep apnea syndrome. European Respiratory Journal, 2015 46.
  3. Young T et al. Sleep Disordered Breathing and Mortality: Eighteen-Year Follow-up of the Wisconsin Sleep Cohort. Sleep (2008): 1071-1078.
  4. Oldenburg O et al. Sleep-disordered breathing in patients with symptomatic heart failure: a contemporary study of prevalence in and characteristics of 700 patients. Eur J Heart Fail (2007):251-7.
  5. Einhorn D, et al. Prevalence of sleep apnea in a population of adults with type 2 diabetes mellitus. Endocr Pract (2007): 355-62.
  6. Logan AG et al. High prevalence of unrecognized sleep apnoea in drug-resistant hypertension. J Hypertens (2001):22271-7.
  7. Bassetti CL et al. Sleep-disordered breathing and acute ischemic stroke: diagnosis, risk factors, treatment, evolution, and long-term clinical outcome. Stroke (2006): 967-72.
  8. O’Keeffe & Patterson. Evidence supporting routine polysomnography before bariatric surgery. Obes Surg (2004):23-6.
  9. Karimi M1, Hedner J1, Häbel H2, Nerman O2, Grote L1. Sleep apnea-related risk of motor vehicle accidents is reduced by continuous positive airway pressure: Swedish Traffic Accident Registry data. Sleep. 2015 Mar 1;38(3):341-9. doi: 10.5665/sleep.4486.
  10. Bonsignore, M.R., et al., European Respiratory Society statement on sleep apnoea, sleepiness and driving risk. Eur Respir J, 2021. 57(2).
  11. Benjafield et al. Estimation of the global prevalence and burden of obstructive sleep apnoea: a literature-based analysis. Lancet Respiratory Medicine 2019. http://dx.doi.org/10.1016/S2213-2600(19)30198-5.
  12. Mokhlesi, B. Obesity hypoventilation syndrome: a state-of-the-art review. Respir Care, 2010. 55(10): p. 1347-62; discussion 1363-5.
  13. Wimms, A., et al. Obstructive Sleep Apnea in Women: Specific Issues and Interventions. Biomed Res Int, 2016. 2016: p. 1764837.
  14. Webster, L.R., et al. Sleep-disordered breathing and chronic opioid therapy. Pain Med, 2008. 9(4): p. 425-32
  15. Wetter, D.W. and T.B. Young. The relation between cigarette smoking and sleep disturbance. Prev Med, 1994. 23(3): p. 328-34.
  16. Scanlan et al. Effect of moderate alcohol upon obstructive sleep apnoea. Eur Respir J. 2000; 16.
  17. Casale, M., et al. Obstructive sleep apnea syndrome: from phenotype to genetic basis. Curr Genomics, 2009. 10(2): p. 119-26.
  18. Deacon, N.L., et al., Treatment of Obstructive Sleep Apnea. Prospects for Personalized Combined Modality Therapy. Ann Am Thorac Soc, 2016. 13(1): p. 101-8.
  19. Wetter, D.W. and T.B. Young. The relation between cigarette smoking and sleep disturbance. Prev Med, 1994. 23(3): p. 328-34.
  20. Scanlan et al. Effect of moderate alcohol upon obstructive sleep apnoea. Eur Respir J. 2000; 16.
  21. Casale, M., et al. Obstructive sleep apnea syndrome: from phenotype to genetic basis. Curr Genomics, 2009. 10(2): p. 119-26.
  22. Deacon, N.L., et al., Treatment of Obstructive Sleep Apnea. Prospects for Personalized Combined Modality Therapy. Ann Am Thorac Soc, 2016. 13(1): p. 101-8.