Hva er søvnapné? | ResMed Norge

Hva er søvnapné?

Søvnapné er en lidelse som betyr at du slutter å puste i korte perioder mens du sover.1 Dette hindrer deg i å få den sunne søvnen du trenger for et uthvilt, energisk liv, og kan forårsake en rekke andre helseproblemer. Selv om det ikke finnes noen kur for denne alvorlige lidelsen, kan regelmessig nattlig behandling forvandle det daglige energinivået og forbedre helsen og livskvaliteten.2

Hva er obstruktiv søvnapné?

Se videoen som på bare 3 minutter forklarer hva OSA handler om.

Hva skjer når du har søvnapné?

Luften slutter å strømme

En apnéhendelse er når luft slutter å strømme til lungene i ti sekunder eller mer, noe som betyr at du slutter å puste.

Hjernen gir signaler til kroppen

Hjernen sender et signal til deg om å våkne og puste. Du trekker pusten og sovner igjen.

Syklusen gjentar seg

Disse apnéhendelsene kan forekomme hundrevis av ganger per natt, og mange med søvnapné vet ikke at det skjer.

Hva slags søvnapné?

Det er flere forskjellige typer søvnapné, og alle har forskjellige årsaker. Heldigvis kan alle behandles.

  • Obstruktiv søvnapné (OSA) forekommer når muskler og bløtvev i halsen slapper av mens du sover og blokkerer de øvre luftveiene. Det er ofte ledsaget av høylytt snorking eller prusting. OSA er den vanligste typen søvnapné.3
  • Sentral søvnapné (CSA) forekommer når hjernen slutter å sende signaler til pustemusklene under søvn. Luftveiene forblir åpne, men pusten stopper. CSA er sjeldnere enn OSA.
  • Blandet søvnapné er en kombinasjon av sentral og obstruktiv søvnapné.
  • Cheyne-Stokes respirasjon (CSR) er en lidelse som forårsaker unormal pusting under søvn (vanligvis overfladisk pusting etterfulgt av dyp pusting, med periodiske sentrale apneer).4

Alle disse lidelsene kjennetegnes ved apneer og hypopneer.

En obstruktiv apné er når muskler og bløtvev i halsen slapper av og kollapser tilstrekkelig til å forårsake en total blokkering av luftveiene som varer i 10 sekunder eller mer.

En hypopné er en delvis blokkering av luftveiene som fører til en luftstrømsreduksjon på mer enn 50 % i 10 sekunder eller mer.5

Du kan også komme over termen «søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (SDB)». Denne termen beskriver en rekke forskjellige nattlige pustelidelser, herunder OSA, CSA, blandet søvnapné og CSR.

Behandling av søvnapné

Hvis du tror du eller en av dine nærmeste har søvnapné, kan du følge disse 6 trinnene:

Identifiser risikofaktorer og symptomer

En nettbasert søvnvurdering tar bare noen få minutter å fullføre, men det kan være det første skrittet mot å få hjelp med søvnproblemene dine.

Ta søvnvurderingen

Snakk med fastlegen din og vurder risikonivået ditt

Fastlegen kan bruke screeningtester for å finne ut om du har risiko for søvnapné eller ikke. Hvis fastlegen din mener det er hensiktsmessig, vil de henvise deg til en søvnlege for søvnapnéundersøkelse.

Besøk en søvnspesialist

Søvnspesialisten vil sannsynligvis vite mer om dine symptomer og livsstil. Hvis de synes det er passende, vil de be deg om å ta en søvnregistrering.

Testing og diagnose

Søvnregistreringen din vil finne sted i ditt eget hjem. En søvnregistrering er en ikke-invasiv nattlig undersøkelse som brukes til å diagnostisere søvnapné og andre pusterelaterte tilstander.

Les mer

Drøft behandlingsalternativer

Legen din vil gjennomgå søvnregistreringsresultatene dine. Hvis du diagnostiseres med søvnapné, vil legen foreskrive utstyr for søvnapnébehandling.

Les mer om søvnapnébehandling

Starte CPAP-behandling

Vår gratis e-bok, Om å starte opp og fortsette med CPAP-behandling er utviklet for å hjelpe deg når du starter behandlingen. Hvis du bruker ResMed CPAP-utstyr, husk å registrere det på myAir-appen for å motta tips for CPAP-behandling med mer.

Hvem rammes av søvnapné og hvorfor?

Det er viktig å huske at hvem som helst kan ha søvnapné – menn, kvinner og barn. Det er typisk forbundet med:

  • innsnevrede luftveier i halsregionen
  • overvekt/fedme6
  • søvnapné i familien7
  • økende alder8
  • bruk av visse beroligende legemidler9
  • inntak av alkohol10, særlig før leggetid
  • røyking11
  • visse fysiske egenskaper.6 Disse omfatter smale luftveier, en liten underkjeve eller store mandler, polypper eller tunge, eller tett nese forårsaket av en krum skillevegg eller nesepolypper.  
  • Overgangsalderen12

CSA og blandet søvnapné er ofte forårsaket av medisinske tilstander som påvirker hjernestammen.

Starte CPAP-behandlingen hjemme

airsense-11-apap-søvnapné-apparat-nattbord

Du har blitt diagnostisert med søvnapné, og vi er her for å hjelpe deg å komme i gang. Lær mer om behandlingen av søvnapné, inkludert hvordan du setter opp utstyret og følger med på resultatene. Du kan også se andre CPAP-brukere dele sine erfaringer.

Vennligst se brukerveiledningene for relevant informasjon relatert til eventuelle advarsler og forholdsregler som må tas i betraktning før og under bruk av produktene.

Referanser

  1. D.J., Phenotypic approaches to obstructive sleep apnoea – New pathways for targeted therapy. Sleep Med Rev, 2018. 37: p. 45-59.
  2. Campos-Rodriguez, F., et al., Continuous Positive Airway Pressure Improves Quality of Life in Women with Obstructive Sleep Apnea. A Randomized Controlled Trial. Am J Respir Crit Care Med, 2016. 194(10): p. 1286-1294.
  3. Muza, R.T., Central sleep apnoea-a clinical review. J Thorac Dis, 2015. 7(5): p. 930-7.
  1. Eckert, D.J., et al., Central sleep apnea: Pathophysiology and treatment. Chest, 2007. 131(2): p. 595-607.
  2. Sleep-related breathing disorders in adults: recommendations for syndrome definition and measurement techniques in clinical research. The Report of an American Academy of Sleep Medicine Task Force. Sleep, 1999. 22(5): p. 667-89.
  3. Deacon, N.L., et al., Treatment of Obstructive Sleep Apnea. Prospects for Personalized Combined Modality Therapy. Ann Am Thorac Soc, 2016. 13(1): p. 101-8.
  4. Casale, M., et al., Obstructive sleep apnea syndrome: from phenotype to genetic basis. Curr Genomics, 2009. 10(2): p. 119-26.
  5. Ancoli-Israel, S., Sleep apnea in older adults–is it real and should age be the determining factor in the treatment decision matrix? Sleep Med Rev, 2007. 11(2): p. 83-5.
  6. Webster, L.R., et al., Sleep-disordered breathing and chronic opioid therapy. Pain Med, 2008. 9(4): p. 425-32.
  7. Scanlan et al. Effect of moderate alcohol upon obstructive sleep apnoea. Eur Respir J. 2000; 16.
  8. Wetter, D.W. and T.B. Young, The relation between cigarette smoking and sleep disturbance. Prev Med, 1994. 23(3): p. 328-34.
  9. Wimms, A., et al., Obstructive Sleep Apnea in Women: Specific Issues and Interventions. Biomed Res Int, 2016. 2016: p. 1764837.